Denne gamle Asker-gården som ligger høyt og fritt med utsikt over heggedal og Gjellumvannet, har en historie som går helt tilbake til biskop Eysteins jordbok fra 1398. Miljøverndepartementet fredet hovedbygningen i 1974 etter forslag fra den antikvariske bygningsnemd.

Gården har vært kirkegods, krongods og privat bondegård. Etter krigen var det imidlertid forfallet som hersket, og det ble snakk om at gården burde rives. Men i 1975 ble stiftelsen til reastauering og drift opprettet, og ved felles innsats fra kommunen og mange frivillige, og med utstrakt bistand fra Riksantikvarens kontor v/Jan Andersen framstod Heggedal Hovedgård i november 1976 pietetsfullt bevart og restaurert. I 1977 ble gården tildelt arkitektturvernprisen.
Gården har også en egen venneforening som bidrar med betydelige midler til gården.

Til en gammel gård hører et spøkelse, Heggedal Hovedgårds gjenferd «lyder» navnet major Hagemann. Han var sjef for Det Askerske infantericompagnie. I 13 år bodde familien Hagemann på Heggedal gård. Historien forteller om stor selskapelighet og dårlig råd, samt fire mindre pene døtre som ingen ville ha. Alle fire forble ugifte.
Hagemann forlot denne verden i 1803. Salige Hagemann skal til tider sukke tungt på loftet på Heggedal Hovedgård.

På midten av 1700-tallet oppsto en ny byggeskikk rundt om på gårdene i Østlandsområdet. De små, laftede bondehusene måtte vike for nye Christiania-inspirerte hus.

Vestre halvdel av hovedbygningene på Heggedal Hovedgård ble antagelig oppført på denne tiden. Litt senere ble det vanlig å bygge to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom, slik vi ser det på Heggedal Hovedgård.

Gamle Skaugum som brant ned i 1929, var også bygget slik, men ble ikke satt opp igjen på samme måte. I Asker er det nå bare Heggedal Hovedgård tilbake som har dette bygningsmønsteret. Bygningen har en grunnflate på 293 kvadratmeter.

Den ligger vakkert til på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot Røyken i syd, og med utsikt til Gjellumvannet og mektige Vardåsen i nord. Tre gamle hus omkranser tunet, hovedbygning, sidebygning og stabbur, foruten et lavt uthus av nyere dato, oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned høsten 1950.

En gang i tiden strakte gårdens areal seg fra Gjellum og Yggeseth til Stokker i Røyken, over Grodalselven og Rødåsen, ned til Hegga (Skitthegga) ved Underland, langs Hegga frem til Gjellumvannet og tilbake til Gjellum.